lol speeded up versions of songs :P

2000 posts in here :cheer:

 

and okay :P

lol speeded up versions of songs :P

Where?

lol I have a few :P

I listened to Ring the alarm and irreplaceable speeded up versions on youtube the other day and they're FUNNY!

:lol:

 

Trust me, listen to Deja Vu speeded up, it's hillarious :rofl:

lol we'll over in england it looks like we will be getting blizzards :lol:

 

 

I keep hearing rumours of this, when's it supposed to happen???

I keep hearing rumours of this, when's it supposed to happen???

AFTER christmas :(

Imagine it to snow on christmas day :wub:

:lol:

 

Trust me, listen to Deja Vu speeded up, it's hillarious :rofl:

 

have you got a link for it, Josh?

Yeah I'll upload it and give you the link or I can send it to you on msn :P

Okay, anything works for me. ^_^

Thanks!

No Blizzards please :o

^^ I knoow :o

No I don't want any either, they are such a pain <_< I don't mind snow if I can just sit and look at it but I don't like having to get to work in it and stuff

Marilyn Manson + Speeded Up = :rofl:

No I don't want any either, they are such a pain <_< I don't mind snow if I can just sit and look at it but I don't like having to get to work in it and stuff

 

I hate driving when it's slippery out there. It freaks me out. :lol:

Marilyn Manson + Speeded Up = :rofl:

I don't even want to listen to that! :lol:

lol it's actually very good :P

I'll take ur word for it :lol:

Okay guys, don't mind this, it's just a back-up for tomorrow, just in case. :lol:

 

APARTHEID:

Apartheid var et politisk og økonomisk system basert på folks hudfarge. Mellom 1948 og 1994 ga systemet makt og økonomiske muligheter til et lite, hvitt mindretall i Sør-Afrika ? og nesten ingen rettigheter til landets svarte flertall.

Det er få andre samfunn hvor statens lover i så stor grad har gjennomsyret forhold mellom mennesker. I årevis gjorde det millioner til annenrangs mennesker og holdt dem nede i fattigdom og elendighet.

 

Slik begynte apartheid

Sør-Afrika var aldri et demokratisk samfunn før 1994. Fra landet ble kolonisert av de første europeerne i 1652 satt de hvite med makten. De hadde våpnene, og dermed muligheten til å skrive lovene.

 

Etter andre verdenskrig begynte innbyggerne i mange afrikanske og asiatiske land å kreve selvstendighet fra de europeiske kolonimaktene. Det brydde den hvite befolkningen i Sør-Afrika seg lite om. I 1948 stemte et flertall på Nasjonalistpartiet som hadde gått til valg på fortsatt forskjellsbehandling av hvite og svarte ? en politikk som de kalte ?apartheid?, eller ?atskillelse? på afrikaans. Partiet spilte mye på de hvites frykt for ?den svarte fare? i valgkampen.

 

Ideen bak apartheid

På overflaten kan man lett få inntrykk av at apartheid handlet om strender, offentlige toaletter og parkbenker som var reservert for hvite eller svarte. Men det var bare toppen av isfjellet ? siden tidlig i 1980-åra var det færre og færre ?Whites only? -skilt å se i Sør-Afrika. Men apartheid forsvant ikke selv om hvite og svarte kunne sitte på samme benk i parken eller stå i samme kø på postkontoret. Apartheid stakk mye dypere.

 

Apartheid betydde

- Hvit kontroll over makten. Gjennom apartheid beholdt de hvite all den politiske makten.

- Hvit kontroll over jorda. De hvites rikdom var langt på vei avhengig av at de eide størsteparten av jorda. Det ga dem også mulighet til å bestemme hvor folk skulle bo.

- Hvit kontroll over arbeidskraften. De hvites rikdom var bygd på svart arbeidskraft ? på deres jord og i deres fabrikker.

- Hvit kontroll over befolkningen. Det var nødvendig å ha total sosial kontroll over den undertrykte svarte befolkningen for å hindre dem i gjøre opprør. Derfor gjorde man alt for å forhindre dem i å engasjere seg politisk i organisasjoner og foreninger.

 

 

KIRKENS KAMP FOR MENNESKERETTER I LATIN-AMERIKA:

Siden spanjoler og portugisere erobret Latin-Amerika på 1500-tallet, har den katolske kirke for det meste stått på de herskendes side ? mot slaver, indianere, fattige bønder, arbeidere og opprørere. Makten i samfunnet har hvilt på tre solide søyler: de rike godseierne, det militære og kirken. Lederskapet i kirken fikk mange fordeler. Til gjengjeld forsvarte de systemet, formante folk til å være lydige og gav dem religiøs trøst.

Sånn var situasjonen i grove trekk helt fram til 1960-årene. Men da ble det forandring i den katolske kirke. De sosiale og politiske motsetningene økte i de fleste latinamerikanske land. Det vokste fram en rekke opprørsgrupper som ofte var inspirert av ideene til Karl Marx. Disse gruppene ble som regel møtt med omfattende militærmakt. Nordamerikanske storselskaper hadde fått en sterk maktstilling i hele Latin-Amerika. Alt dette førte til at mange prester og andre kristne ble politisk bevisste på en ny måte. De ble opptatt av frigjøring fra undertrykkelse og kamp for menneskerettigheter, blant annet i basismenigheter.

 

 

NELSON MANDELA:

Nelson Rolihlahla Mandela ble født 18. juli 1918.

Han ble født i Mvezo i Transkei, som ligger i Sør-Afrika. Da Mandela var to år gammel kom hans far i klammeri med de hvite.

I en alder av syv år, ble han den første i sin familie som gikk på skole, hvor en metodistisk lærer gav han det engelske navnet ?Nelson?. Hans far døde da han var bare ni år gammel og Nelson ble flyttet til kongen i Thembu-land (Thembu er stammen hans.)

Etter xhosa-skikk gikk han gjennom et mannlighetsritual med omskjæring i en alder av 16 år. På universitetet Fort Hare møtte han Oliver Tambo, som ble en venn og kollega for livet.

I 1943 begynte han å studere jus ved Wits-universitetet. Senere dette året var han med på å stifte ungdomsforbundet ANC (African National Congress) sammen med Oliver Tambo og flere.

I august 1962 ble han arrestert og fengslet i fem år for ulovlige utenlandsreiser og oppfordring til streik. I juni 1964 ble han dømt igjen, denne gang på livstid, for sin deltagelse i planlegging av væpnet kamp.

Etter å ha avslått å bli løslatt mot å forsake væpnet kamp (februar 1985) forble Mandela i fengsel inntil februar 1990, da vedvarende kampanjer fra ANC og internasjonalt press førte til frigivelsen den 11. februar etter ordre fra president Frederik Willem de Klerk, som samtidig opphevet forbundet mot ANC.

Mandela og Klerk fikk sammen Nobels fredspris i 1993.

Han mottok mange hedersbevisninger, bl.a. Order of St. John fra Elisabeth 2. av Storbritannia.

I 1990 ble han den ene av kun to personer av ikke indisk opprinnelse (Mor Teresa er den andre) som har fått Bharat Ratna, Indias høyeste sivile orden.

I 2003 støttet han 46664 AIDS-pengeinnsamlingskampanjen, navngitt etter hans fangenummer.

46664 konserten fant sted i Cape Town, Green Point Stadium den 29. november.

Et utsolgt publikum på 40 000 og millioner av tv- og internett seere fra hele verden, var vitner til en av historiens mest musikale og politiske begivenheter noensinne. Showet brakte sammen talenter fra hele kloden, bl.a. Bono, Anastacia, Queen, Beyonce og The Corrs.

 

 

VALGFRIE EMNER;

MENNESKERETTIGHETSERKLÆRINGEN:

Verdenserklæringen om menneskerettighetene ble vedtatt i 1948 av FNs generalforsamling.

 

Verdenserklæringen:

Ingen stater stemte mot, men åtte land avholdt seg fra å stemme. I 1948 var det bare 56 land med i FN. I 2006 har FN 191 medlemsland, og alle land som har blitt medlem siden 1948 har sluttet seg til Verdenserklæringen. Erklæringen er imidlertid ikke noen internasjonal lovtekst.

 

Menneskerettighetskonvensjoner

 

For å få menneskerettighetene til å bli internasjonal lov, gikk FN tidlig i gang med arbeidet for å få laget en menneskerettighetskonvensjon. I 1966 ble det vedtatt, ikke én, men to konvensjoner: Konvensjonen om de sivile og politiske rettighetene, og Konvensjonen om de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene. Konvensjonene er juridisk bindende for stater som har ratifisert, sluttet seg til, dem. Verdenserklæringen fra 1948 og de to konvensjonene fra 1966 regnes som menneskerettighetenes grunndokumenter. I tillegg har FN gjennom årene vedtatt en rekke konvensjoner innenfor spesiell områder av menneskerettighetene. De mest kjente er:

Konvensjon om flyktningers rettsstilling (1951)

Konvensjonen om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (1965)

Konvensjonen om avskaffelse av alle former for kvinnediskriminering (1979)

Konvensjonen mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (1984)

Konvensjon om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater (1989)

Konvensjonen om barnets rettigheter (1989)

 

Overvåkning av menneskerettighetene

 

Fire av disse seks konvensjonene har egne komiteer (FNs rasediskriminerings komité, FNs torturkomité, FNs kvinnekomité og FNs barnekomité) som overvåker situasjonen for menneskerettighetene innenfor det området konvensjonene dekker. I tillegg har de to konvensjonene fra 1966 (sivile og politiske, og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter) egne komiteer.

 

Et land som har sluttet seg til en konvensjon, plikter å sende inn en rapport om situasjonen i landet til den aktuelle komiteen hvert femte år. Landet forplikter seg også til å få rapporten gjennomgått av komiteen og svare på spørsmål fra den. FNs svar på landrapporten er forslag til forbedreinger og at landet forplikter seg til å følge opp disse.

 

FNs menneskerettighetsdag er 10. desember.